Internasjonal oversikt

Verdens flagg utenfor FN-bygningen i Geneve
Internasjonal oversikt

Stadig flere land i Europa har samtykkelov. 

Rettslig regulering av voldtekt i Europa

Image
To personer holder et skilt med teksten "internasjonal oversikt". illustrasjon


Tolv av de 31 europeiske landene (EØS-området + Sveits) som i desember 2020 ble vurdert av Amnesty International har lover som definerer voldtekt som sex uten samtykke: Belgia, Danmark, Hellas, Irland, Island, Kroatia, Kypros, Luxembourg, Malta, Storbritannia, Sverige og Tyskland.

 

Men holdninger - og lover - er i ferd med å endre seg over hele Europa. I desember 2020 vedtok Danmark en lovgivning som definerer voldtekt gjennom fravær av samtykke. I juni 2021 gjorde Slovenia det samme. Land som Finland, Nederland, Spania og Sveits vurderer også å reformere en utdatert voldtektslovgivning, og å erstatte den med en voldtektslovgivning som legger mangel på samtykke til grunn.

 


Her er en kronologisk oversikt over europeiske land der voldtektslovgivningen har endret seg til det bedre i løpet av de siste fem årene:


Malta

I 2017 vedtok parlamentet i Malta en lov om kjønnsbasert vold og vold i nære relasjoner. Loven definerer voldtekt i overensstemmelse med Istanbul-konvensjonens bestemmelser som: «vaginal, anal eller oral penetrering av seksuell art av en annen persons kropp uten samtykke, med en kroppsdel eller gjenstand». Den maltesiske straffelovens artikkel 198 presiserer at loven legger til grunn: «mangel på samtykke, med mindre samtykke blir gitt frivillig, som et resultat av personens frie vilje, vurdert i sammenheng med de omkringliggende omstendighetene og tilstanden til personen på angjeldende tidspunktet, med tanke på blant annet personens følelsesmessige og psykologiske tilstand».


Island

I mars 2018 vedtok Islands parlament enstemmig et lovforslag som kriminaliserer seksuell omgang med en person uten deres uttrykkelige samtykke. I henhold til loven må samtykket være frivillig og komme tydelig til uttrykk.


Sverige

I juli 2018 ble voldtektsbestemmelsen i den svenske straffeloven endret. Lovens nye ordlyd er at den som har seksuell omgang med en person som ikke deltar frivillig skal dømmes for voldtekt. I vurderingen av hvorvidt deltagelsen er frivillig skal det legges særlig vekt på om frivilligheten er kommet til uttrykk gjennom ord eller handling. Lovens forarbeider er tydelige på at passivitet og taushet ikke uten videre skal kunne tolkes som frivillighet. Spørsmålet er ikke hvorvidt det er blitt sagt «nei», men om det i det hele tatt er sagt et «ja».

 

Det svenske Brottsförebyggande rådet (Brå) i Sverige har evaluert gjennomføringen av den nye lovbestemmelsen. Evalueringens entydige konklusjon er at loven virker etter hensikt og har hatt en tydelig effekt, selv om loven bare har vært i kraft forholdsvis kort tid. Antallet voldtektsanmeldelser har økt med 21% fra 2017 til 2019. Det er rimelig å tro at lovendringen er en av årsakene til denne økte anmeldelseshyppigheten. Den nye voldtektsbestemmelsen har også ført til en mer effektiv strafferettslig forfølgelse av voldtekt. Mens 236 voldtektsanmeldelser endte med tiltale i 2017, så endte 425 saker med tiltale i 2019, en økning på 80% i løpet av to år. I samme periode økte antallet domfellelser for voldtekt med 75%, fra 190 domfellelser i 2017 til 333 domfellelser i 2019. Økningen i antallet tiltaler og domfellelser overstiger økningen i antallet anmeldte voldtekter.

 

Reformen har ført til tiltale og domfellelse i flere «nye» typer saker. Av de 280 rettsaker som har vær behandlet i tingrettene etter ny voldtektslovgivning i 2019 omfatter 76 av sakene handlinger som ikke ville ha blitt tiltalt som voldtekt under den tidligere lovgivningen.

 

Det er ofte en krevende bevissituasjon i voldtektssaker, men det er likevel en meget sterk bevissituasjon i en tredjedel av de «nye» sakene som ender med fellende dom. Her finnes enten vitner, innspilning eller annen dokumentasjon av overgrepet, eller det er kommet en innrømmelse av skyld. I en tredjedel av disse sakene finnes det en eller annen form for teknisk bevis som gir en relativ sterk bevissituasjon. I den siste tredjedel av de «nye» sakene er vitnemålet fra fornærmet det sentrale beviset i saken.


HelIas

I juni 2019 presenterte det greske Justisdepartementet et forslag om å endre straffelovens voldtektsbestemmelse. Den foreslåtte endringen var imidlertid ikke i overenstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder. Forslaget ble møtt med sterk kritikk fra blant annet kvinnebevegelsen, som demonstrerte mot det fremlagte lovforslaget utenfor parlamentet. 

 

Dagen etter fremleggelsen gjorde justisministeren en helomvending og endret ordlyden i lovforslaget, slik at den foreslåtte reformen av straffeloven kriminaliserer sex uten samtykke som voldtekt. Parlamentet vedtok lovforslaget i juni, og den nye lovgivningen trådte i kraft i juli 2019.

 

Med dette ble Hellas det tiende landet i Europa med en straffelov som stadfester at sex uten samtykke er voldtekt. 


Kroatia

I desember 2019 vedtok det kroatiske parlamentet flere betydelige lovendringer for å kunne håndtere kjønnsbasert vold mot kvinner på en bedre måte. Lovendringen medførte at alle former for seksuell omgang uten samtykke nå er definert som voldtekt. Endringene trådte i kraft 1. januar 2020. Lovendringen har hatt en betydelig effekt, og har blant annet ført til at antallet voldtektsanmelder mer enn doblet seg fra januar til november 2020 sammenlignet med tidligere år. 


Danmark

17. desember 2020 vedtok det danske parlamentet en samtykkebasert voldtektslovgivning som fastslår at sex uten samtykke er voldtekt. Lovforslaget ble vedtatt etter at det ble oppnådd en tverrpolitisk avtale om å endre straffeloven i september.

 

Slovenia

Slovenia vedtok parlamentet en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i juni 2021. 

 

Nederland

I november 2020 kunngjorde den nederlandske justisministeren regjeringens intensjon om å endre nederlandsk voldtektslovgivning, slik at all ikke-samtykkende sex vil bli definert som voldtekt. Regjeringens lovforslag ble lagt fram 8. mars 2021. 


Spania

I 2019 kunngjorde regjeringen at den hadde til hensikt å endre straffeloven for å stadfeste at sex uten samtykke er voldtekt. Forslaget til lovendring kom etter omfattende protester som fulgte i kjølvannet av en høyt profilert rettssak angående en gjengvoldtekt, der fem menn i første rettsinstans ble frifunnet for voldtekt fordi det etter domstolens mening ikke fantes bevis for bruk av vold eller trusler. Selv om mennene ble dømt for voldtekt i ankedomstolen avslørte rettssaken begrensningene i voldtektsbestemmelsen i den spanske straffeloven, som ikke vurderer sex uten samtykke som voldtekt dersom det ikke er bevist bruk av fysisk vold eller trusler.

 

I begynnelsen av mars 2020 presenterte spanske myndigheter et nytt lovforslag med omfattende tiltak mot seksuell vold, inkludert en endring av den juridiske definisjonen av voldtekt som fokuserer på samtykke, og som vil bringe spansk straffelov i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder. Lovforslaget er per desember 2020 ikke sendt til parlamentet for votering.

 

 

Bli med her
Vi ønsker en samtykkelov!
Jeg vil ha en samtykkelov!