Hvordan blir samtykkeloven til?
Å få vedtatt en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i straffeloven (samtykkelov) følger i prinsippet den samme prosessen som en hvilken som helst annen endring av straffeloven.
Det begynner med at Justis- og beredskapsdepartementet utarbeider et forslag til lovendring, som sendes ut på høring til relevante offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Hensikten med en høringsprosess er å sikre at et forslag til lovendring bygger på relevant kunnskap og kompetanse. I tillegg skal det ivareta folks rett til demokratisk deltagelse i utformingen av lover og regler som bestemmer deres rettigheter og plikter.
Departementet fastsetter en frist for når høringsinnspillene skal være mottatt. Både Departementets høringsnotat og høringsinnspillene vil som hovedregel være offentlig tilgjengelig. Høringsinnspillene som kommer inn i løpet av denne prosessen vurderes, og innarbeides i et omforent forslag til lovendring, som kalles en proposisjon.
Justis- og beredskapsdepartementet legger frem proposisjonen for en samlet regjeringen hos Kongen i statsråd. Her blir forslaget godkjent og oversendt Stortinget for videre behandling og vedtak.
I Stortinget vil det her i første omgang være Justiskomiteen som vil behandle regjeringens lovforslag. Komiteen kan organisere en høring på Stortinget, der relevante organisasjoner og enkeltpersoner kan delta for å presentere sine kommentarer og eventuelle endringsforslag til den fremlagte proposisjonen. Etter høringen på Stortinget utarbeider Justiskomiteen sitt forslag til lovtekst. Dersom det er uenighet i komiteen, kommer både flertallets og mindretallets forslag frem i Justiskomiteens innstilling.
Under plenumsbehandlingen i Stortinget diskuteres Justiskomiteens innstilling til lov. Her kan stortingsrepresentantene også legge frem forslag til endring. Stortinget skal votere over lovforslaget i to omganger, før lovvedtaket sanksjoneres av Stortingspresidenten og blir til endelig lov.
Det vil som oftest ta noen måneder fra loven blir sanksjonert til loven trer i kraft. Det skyldes at politi og rettsvesen som har ansvaret for gjennomføringen av loven skal ha tid til å endre sine systemer og rutiner, slik at det er tilpasset en ny lovtekst.
Dette er den vanlige gangen i en lovgivningsprosess.Når det gjelder innføringen av en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i straffeloven, vil Justis- og beredskapsdepartementet avvente at Straffelovrådet ferdigstiller sin gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Denne gjennomgangen ble igangsatt av tidligere justisminister Monica Mæland i mars 2021, og skal etter planen ferdigstilles i desember 2022. Når Straffelovrådets utredning foreligger, vil Justis- og beredskapsdepartementet kunne legge denne til grunn for sitt forslag til lovendring.