Hva skjer i Europa?

Rettslig regulering av voldtekt i Europa

Image

Holdninger - og lover - er i ferd med å endre seg over hele Europa. Det skyldes ikke minst at Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) setter en veldig klar standard, og gjør det tydelig at voldtekt skal defineres som seksuell omgang uten samtykke.

17 av de 31 europeiske landene (EØS-området + Sveits) som ble vurdert av Amnesty International i mars 2024 har lover som definerer voldtekt som sex uten samtykke: Belgia, Danmark, Finland, Hellas, Irland, Island, Kroatia, Kypros, Luxembourg, Malta, Nederland, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige og Tyskland. 

Etter at også Polen vedtok en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i juni 2024 er det 18 av 31 land i EØS-området som i dag har en samtykkebasert voldtektbestemmelse.

I slutten av november 2022 fastslo et uavhengig ekspertorgan i Europarådet (Group of Experts on Action against Violence against Women and Domestic Violence - Grevio) i sin evalueringsrapport at Norge bryter Istanbulkonvensjonen. Europarådets ekspertutvalg slår fast at konsekvensen av dagens lovgivning er at ikke alle former for seksuell vold er kriminalisert i Norge. Nå må Norge oppfylle sine konvensjonsforpliktelser, og følge anbefalingene til Grevio om å få på plass en  samtykkebasert voldtektsbestemmelse snarest. 

GREVIO urges the Norwegian authorities to amend the criminal legislation on sexual 

violence and rape to ensure that provisions are firmly rooted in the lack of freely given 

consent as required by Article 36, paragraph 1, of the Istanbul Convention.

 

Her er en oversikt over noen av de europeiske landene der voldtektslovgivningen har endret seg til det bedre i løpet av de siste ti årene:

Malta

I 2017 vedtok parlamentet i Malta en lov om kjønnsbasert vold og vold i nære relasjoner. Loven definerer voldtekt i overensstemmelse med Istanbul-konvensjonens bestemmelser som: «vaginal, anal eller oral penetrering av seksuell art av en annen persons kropp uten samtykke, med en kroppsdel eller gjenstand». Den maltesiske straffelovens artikkel 198 presiserer at loven legger til grunn: «mangel på samtykke, med mindre samtykke blir gitt frivillig, som et resultat av personens frie vilje, vurdert i sammenheng med de omkringliggende omstendighetene og tilstanden til personen på angjeldende tidspunktet, med tanke på blant annet personens følelsesmessige og psykologiske tilstand».

Island

I mars 2018 vedtok Islands parlament enstemmig et lovforslag som kriminaliserer seksuell omgang med en person uten deres uttrykkelige samtykke. I henhold til loven må samtykket være frivillig og komme tydelig til uttrykk.

Sverige

I juli 2018 ble voldtektsbestemmelsen i den svenske straffeloven endret. Lovens nye ordlyd er at den som har seksuell omgang med en person som ikke deltar frivillig skal dømmes for voldtekt. I vurderingen av hvorvidt deltagelsen er frivillig skal det legges særlig vekt på om frivilligheten er kommet til uttrykk gjennom ord eller handling. Lovens forarbeider er tydelige på at passivitet og taushet ikke uten videre skal kunne tolkes som frivillighet. Spørsmålet er ikke hvorvidt det er blitt sagt «nei», men om det i det hele tatt er sagt et «ja».

Det svenske Brottsförebyggande rådet (Brå) i Sverige offentliggjorde en ny evaluering av loven i februar 2025. Evalueringens entydige konklusjon er at loven virker etter hensikt og har hatt en tydelig effekt. 

En gjennomgang av kriminalstatistikken viser at lovendringene har ført til at både antallet anmeldelser og tiltaler for voldtekt økte umiddelbart etter innføringen av loven.  Disse nivåene har nå stabilisert seg. 

Økningen i antallet anmeldelser var en fortsettelse av en trend som begynte før lovendringen. I 2015 var antallet anmeldelser knapt 4.000, sammenlignet med rundt 6.500 i 2021. Anmeldelsene er jevnt fordelt mellom saker der voldtekten oppgis å ha skjedd gjennom vold eller trusler; saker der fornærmet er i en spesiell sårbar situasjon; og «nye» saker der fornærmet ikke har deltatt frivillig i den seksuelle handlingen. Omregnet til reelle tall betyr dette at økningen i antall voldtektsanmeldelser som har skjedd siden lovendringene i 2018 utelukkende består av «nye» saker.

Antallet tiltaler ble nesten doblet de første årene etter lovendringene, fra 236 i 2017 til 455 i 2020. Antallet tiltaler har nå stabilisert seg på omtrent dette nivået. 

Antallet fellende dommer for voldtekt doblet seg etter lovendringen i 2018,  og har holdt seg stabilt på rundt 300 per år siden 2019.

Andelen tiltaler som fører til en fellende dom for den «nye» typen voldtekt – der fornærmede ikke deltok frivillig, men der det samtidig ikke forekom vold, trusler eller en utsatt situasjon – har økt fra 54 prosent i 2019 til 78 prosent i 2023. Andelen fellende dommer for «nye» saker ligger nå omtrent på samme nivå som for «gamle» saker. Det skyldes at påtalemyndigheten og domstolene over tid har blitt mer enige om hvordan de nye lovreglene skal tolkes, slik at domstolene nå i større grad enn tidligere har tatt til seg lovens budskap – at kravet om frivillighet i hver enkelt seksuell situasjon er like sterkt, uansett om fornærmede tidligere har deltatt frivillig. 

En gjennomgang av dommer fra 2023 viser at når fornærmede i en «ny» sak forklarer hva som skjedde, beskriver fornærmede i rundt halvparten av tilfellene at hun gjentatte ganger sa nei og viste at hun ikke ønsket sex, men at tiltalte ikke lyttet, og at hun til slutt ga opp og ble passiv. I de fleste andre tilfeller beskriver fornærmede hvordan hun reagerte ved å bli helt urørlig. 

Brå konkluderer at de nye reglene om frivillighet i hovedsak fungerer godt i saker der noen dømmes for forsettlige voldtekter, men fortsatt  skaper loven utfordringer i saker om uaktsom voldtekt.

HelIas

I juni 2019 presenterte det greske Justisdepartementet et forslag om å endre straffelovens voldtektsbestemmelse. Den foreslåtte endringen var imidlertid ikke i overenstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder. Forslaget ble møtt med sterk kritikk fra blant annet kvinnebevegelsen, som demonstrerte mot det fremlagte lovforslaget utenfor parlamentet. 

Dagen etter fremleggelsen gjorde justisministeren en helomvending og endret ordlyden i lovforslaget, slik at den foreslåtte reformen av straffeloven kriminaliserer sex uten samtykke som voldtekt. Parlamentet vedtok lovforslaget i juni, og den nye lovgivningen trådte i kraft i juli 2019.

Med dette ble Hellas det tiende landet i Europa med en straffelov som stadfester at sex uten samtykke er voldtekt. 

Kroatia

I desember 2019 vedtok det kroatiske parlamentet flere betydelige lovendringer for å kunne håndtere kjønnsbasert vold mot kvinner på en bedre måte. Lovendringen medførte at alle former for seksuell omgang uten samtykke nå er definert som voldtekt. Endringene trådte i kraft 1. januar 2020. Lovendringen har hatt en betydelig effekt, og har blant annet ført til at antallet voldtektsanmeldelser mer enn doblet seg fra januar til november 2020 sammenlignet med tidligere år. 

Danmark

17. desember 2020 vedtok det danske parlamentet enstemmig en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Lovens ordlyd fastslår at den som har samleie med en person som ikke har samtykket til det skal straffes for voldtekt med fengsel inntil 8 år. Bestemmelsen trådte i kraft fra 1. januar 2021. 

Etter at den nye voldtektsbestemmelsen trådte i kraft har Danmark sett en markant økning i antallet anmeldte voldtekter og siktelser. I 2020 var der 1392 anmeldelser og 1078 siktelser for voldtekt, mens politiet i Danmark i perioden fra 1. januar 2021 og frem til 23. november 2021 registrerte 1720 anmeldelser og 1315 siktelser for voldtekt. Foreløpig har man ikke sett hvordan den nye bestemmelsen har påvirket antall domfellelser.

Ordlyden i den danske samtykkeloven skiller seg fra forslaget til både flertallet og mindretallet i det danske Straffelovrådet. Flertallet foreslo en frivillighetsbasert voldtektsbestemmelse, mens mindretallet foreslo en samtykkebasert voldtektsbestemmelse, men med en  annen ordlyd enn den som ble vedtatt. I sin begrunnelse for valget skriver det danske Justisministeriet at de mener en samtykkebasert voldtektsbestemmelse kan gi et sterkere vern i visse passivitets-situasjoner. Den nye voldtektsbestemmelsen skal sikre retten til seksuell selvbestemmelse, og skal sende et tydelig signal om at voldtekt ikke handler om en plikt til å si fra. Det skal derimot være den initiativtakende part sitt ansvar å sikre at den andre part har samtykket til samleie. 

Slovenia

I Slovenia vedtok parlamentet en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i juni 2021. 

Nederland

I november 2020 kunngjorde den nederlandske justisministeren regjeringens intensjon om å endre nederlandsk voldtektslovgivning, slik at all ikke-samtykkende sex vil bli definert som voldtekt. Regjeringens lovforslag ble lagt fram 8. mars 2021. I juli 2023 ble lovforslaget vedtatt av til Representantenes hus (parlamentet). Lovforslaget ble godkjent i det nederlandske senatet i mars 2024. 

Spania

I 2019 kunngjorde regjeringen at den hadde til hensikt å endre straffeloven for å stadfeste at sex uten samtykke er voldtekt. Forslaget til lovendring kom etter omfattende protester som fulgte i kjølvannet av en høyt profilert rettssak angående en gjengvoldtekt, der fem menn i første rettsinstans ble frifunnet for voldtekt fordi det etter domstolens mening ikke fantes bevis for bruk av vold eller trusler. Selv om mennene ble dømt for voldtekt i ankedomstolen avslørte rettssaken begrensningene i voldtektsbestemmelsen i den spanske straffeloven, som ikke vurderer sex uten samtykke som voldtekt dersom det ikke er bevist bruk av fysisk vold eller trusler.

I begynnelsen av mars 2020 presenterte spanske myndigheter et nytt lovforslag med omfattende tiltak mot seksuell vold, inkludert en endring av den juridiske definisjonen av voldtekt som fokuserer på samtykke, og som vil bringe spansk straffelov i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder. Loven ble endelig vedtatt av det spanske parlamentet i august 2022.