Hva skjer i Norge?

Norge har fått en samtykkelov!

6. juni 2025 vedtok Stortinget en ny samtykkebasert voldtektsbestemmelse i straffeloven — en historisk seier for rettsvernet til voldtektsutsatte, likestilling og menneskerettigheter.
Loven trådte i kraft 1. juli 2025.

Åtte av ni partier stemte for hele lovforslaget og dermed en reell samtykkelov (Ap, Sp, SV, Rødt, MDG, KrF, Venstre og Høyre). Fremskrittspartiet stemte imot deler av forslaget, og støttet kun «nei betyr nei»-modellen.

Hva sier den nye loven?

De to nye leddene i paragrafen er markert i tjukk font:

§ 291 Voldtekt
Med fengsel inntil 6 år straffes den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det.

Straffen er fengsel inntil 10 år for den som

• a. skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,
• b. har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville det,
• c. har seksuell omgang med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
• d. ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Kritisk til gjeninnføring av foreldelsesfrist

Det var ikke kun samtykkeloven som ble vedtatt 6. juni 2025. Samme dag gjorde Stortinget flere endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd.

Et av disse forslagene var å gjeninnføre foreldelsesfrist for voldtekt. Samtykkealliansen, sammen med flere andre organisasjoner, uttalte seg kritisk til dette forslaget under justiskomiteens høring 8. mai 2025.

Forslaget ble likevel vedtatt av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Venstre, som alle stemte for gjeninnføringen. Rødt, SV, MDG og FrP stemte imot.
Det betyr at det nå er en foreldelsesfrist på 10 år for voldtekt etter straffeloven § 291, med unntak for grov voldtekt og voldtekt av barn under 18 år, som fortsatt ikke foreldes.

Andre lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2025

Regjeringen beskrev flere lovendringer som trådte i kraft samtidig med samtykkeloven i sin pressemelding 1. juli 2025:

«Minstestraffen på fengsel i tre år for voldtekt til samleie mv. og voldtekt til samleie av barn under 14 år oppheves. Regjeringen går også bort fra å angi normalstraffenivåer for voldtekt i lovforarbeidene. Voldtektene varierer sterkt i alvorsgrad. Endringene vil gi domstolene større rom for å bedømme enkelttilfellets egenart og fastsette en passende straff. Samtidig er det en forutsetning at det generelle straffenivået i voldtektssaker i hovedsak videreføres.»

«For å styrke barns vern mot seksuell utnyttelse endres straffeloven § 295 første ledd bokstav c, slik at bestemmelsen rammer seksuell utnyttelse av en person under 18 år i en særlig sårbar ‘situasjon’ i stedet for ‘livssituasjon’. Dette innebærer at også den som skaffer seg seksuell omgang ved å utnytte et forbigående tilfelle av særlig sårbarhet hos et barn, for eksempel på grunn av sterk ruspåvirkning, kan straffes.»

«Ja betyr ja»-modellen og «nei betyr nei»-modellen

I arbeidet med ny voldtektsbestemmelse ble to modeller omtalt:

• «Ja betyr ja»-modellen, som slår fast at seksuell omgang uten frivillig samtykke er voldtekt.
• «Nei betyr nei»-modellen, som rammer den som i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville ha seksuell omgang.

Stortinget vedtok at begge disse modellene skulle innlemmes i straffeloven. «Ja betyr ja»-modellen tydeliggjør ansvaret for å forsikre seg om at begge parter faktisk ønsker seksuell omgang, mens «nei betyr nei»-modellen fanger opp tilfeller der fornærmede aktivt har gitt uttrykk for å ikke ville delta.

Samtykkealliansen støttet regjeringens forslag om å innføre «ja betyr ja»-modellen, som bygger på prinsippet om frivillighet og gjensidighet i seksuelle relasjoner. Denne modellen er anbefalt av FN, Europarådet og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner, fordi den flytter fokuset fra offerets motstand til den tiltaltes ansvar.

Nå jobber vi for å sikre god implementering

En lovendring er ikke nok i seg selv. For at samtykkeloven skal få reell betydning, må politiet, påtalemyndigheten og domstolene ha både ressurser og kompetanse til å forstå og bruke loven riktig i praksis.

Arbeidsutvalget i Samtykkealliansen jobber nå aktivt for å:

• sikre at regjeringen setter av midler i statsbudsjettet til opplæring og implementering i politidistriktene.
• følge opp prosessen med Justis- og beredskapsdepartementet, regjeringen og øvrige stortingspartier.
• bidra til at loven evalueres når den har vært i bruk i noen år.
• gi faglige råd til forebyggende tiltak som seksualitetsundervisning og informasjonskampanjer om samtykke, grenser og lovverket.

Kort om lovprosessen

• Desember 2022: Straffelovrådet la fram NOU 2022:21. Flertallet i rådet mente at en «nei betyr nei»-modell var tilstrekkelig, mens Samtykkealliansen og mange flere aktører argumenterte for at en reell samtykkelov også måtte omfatte «ja betyr ja»-modellen».
• April 2025: AP-regjeringen la fram sitt forslag til en samtykkebasert voldtektsbestemmelse.
• Mai 2025: Muntlig høring i Justiskomiteen om de nye lovforslagene.
• Juni 2025: Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
• Juli 2025: Loven trådte i kraft.

Samtykkealliansen har gjennom hele prosessen vært en sentral pådriver for at Norge skulle få en samtykkebasert lov, i tråd med menneskerettighetene, FN og Europarådets krav.

Europarådet: Norge bryter Istanbulkonvensjonen

I slutten av november 2022 fastslo et uavhengig ekspertorgan i Europarådet (Group of Experts on Action against Violence against Women and Domestic Violence - Grevio) i sin evalueringsrapport, at Norge bryter Istanbulkonvensjonen. Europarådets ekspertutvalg slo fast at konsekvensen av Norges lovgivning var at ikke alle former for seksuell vold er kriminalisert i Norge. Med samtykkeloven tredd i kraft 1.juli 2025 oppfyller Norge nå endelig konvensjonens krav.
 

Straffelovrådet

Straffelovrådet la i desember 2022 fram sin gjennomgang av Straffelovens kapittel om seksuallovbrudd i NOU 2022:21. Straffelovrådets gjennomgang har vært sendt på høring, og Justis- og beredsskapsdepartementet skulle jobbe frem et konkret lovforslag på bakgrunn av høringsinnspillene. Dette lovforslaget kom ikke før våren 2025. Arbeidsutvalget i Samtykkealliansen vurderte Straffelovrådets forslag da den kom i 2022, og konkluderte med at det ikke er en samtykkebasert voldtektsbestemmelse som ble foreslått.

Her kan du lese høringsinnspillet til Samtykkealliansen som vi sendte til justisdepartementet da Straffelovrådets NOU var på høring våren 2023.