Vil du vite hvorfor Norge trengte en samtykkelov? Les her!
Hvorfor samtykkelov?
Fordi all sex skal være frivillig! 18 av 31 land i EØS-området har en voldtektsbestemmelse i straffeloven som stadfester at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt. Dette inkludert våre nordiske naboland Danmark, Finland og Sverige. Det har også en rekke land utenfor Europa, slik som Australia, Canada, New Zealand, Trinidad og Tobago, samt en rekke amerikanske stater. Det er på høy tid at Norge følger etter!
Norge må beskytte menneskerettighetene og følge opp FNs anbefalinger
Å bestemme over sin egen kropp og seksualitet er en menneskerett, men norsk straffelov gjenspeilte ikke dette før vi fikk på plass samtykkeloven 1.juli 2025. FNs Menneskerettighetskomité har uttrykt bekymring for den høye forekomsten av voldtekt i Norge, og har blant annet anbefalt at definisjonen av voldtekt endres. Norges definisjon av voldtekt frem til 1.juli 2025 harmonerte også dårlig med Europarådets Istanbul-konvensjon som Norge har signert og forpliktet seg til. Etter konvensjonen skal straffeloven definere seksuelle overgrep inkludert voldtekt gjennom mangel på samtykke.
Voldtekt i Norge
Norge og andre nordiske land blir ofte hyllet som forkjempere for jenters og kvinners rettigheter. Likevel er forekomsten av seksuell vold, inkludert voldtekt, fortsatt høyt i alle de nordiske land. Dette kalles for Det nordiske paradokset.
En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS 2023) viser at én av fem kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet. Også tre prosent av mennene i studien har vært utsatt for voldtekt. Ifølge denne rapporten er det ingenting som tyder på at forekomsten av voldtekt har gått ned over tid, da yngre kvinner ikke rapporterer om færre tilfeller av voldtekt før fylte 18 år sammenlignet med eldre kvinner.
Den tidligere norske straffeloven definerte voldtekt som det å skaffe seg seksuell omgang “ved vold eller truende atferd” eller ved å ha seksuell omgang med noen som er “bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen”.
Dersom overgriper ikke har brukt “vold” eller “truende atferd” for å oppnå den seksuelle omgangen, og overgriper heller ikke har utnyttet at den utsatte var i en svekket tilstand eller at overgriper selv var i et overmaktsforhold, vil ikke omgangen omfattes av voldtektsbestemmelsen.
Lagmannsretten har for eksempel uttalt om voldtektsbestemmelsen at "Det er ikke tilstrekkelig for domfellelse etter bestemmelsen at fornærmede ikke har samtykket, vridde seg unna eller sa stopp" (LG-2013-105162).
Seksuell omgang skal være frivillig
Voldtektsbestemmelsen i straffeloven nevnte ingenting om samtykke, og krevde bevis for at det var brukt vold eller trusler, eller at personen var bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen for at det skulle betegnes som voldtekt. Når en person har sex med en annen person som sier nei, oppfatter de fleste imidlertid det som en voldtekt. Dette vitner om manglende samsvar mellom folks oppfatning av hva voldtekt er og lovens definisjon på voldtekt.
Samtykkeallisansen mente at det er behov for en samtykkelov som fastslo at man ikke er seksuelt tilgjengelig inntil man sier nei, men seksuelt utilgjengelig inntil det er gitt samtykke. Det ville bedre rettsvernet mot krenkelser av vår seksuelle autonomi og fysiske integritet.
Høyt antall henleggelser
Selv om det er mange som blir utsatt for voldtekt i Norge er det få overgripere som blir tiltalt og dømt. Ifølge Riksadvokaten henlegger politiet mer enn åtte av ti voldtektsanmeldelser, mens hver tredje voldtektssak ender med frifinnelse i retten. Det høye antallet henleggelser på hvert eneste trinn i rettsprosessen er alarmerende. Vi vet også at det er svært mange voldtekter som aldri blir anmeldt.
Ny forskning viser at samtykkeloven virker
Mange voldtektsanmeldelser i Norge henlegges og når aldri frem til domstolen fordi dagens lovverk ikke er dekkende nok. Sverige innførte samtykkelov i 2018. En evaluering av loven i 2025 viser at den har resultert i at flere ble tiltalt og dømt for voldtekt. En samtykkelov vil føre til at flere voldtektsanmeldelser kan etterforskes, og om bevisene holder ende med rettferdig behandling i domstolene.
Loven kan virke normgivende
En samtykkelov vil også kunne føre til en omfattende holdningsendring i samfunnet. I følge Ipsos MMIs holdningsundersøkelse fra 2013 mener hver fjerde person i Norge at en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt voldtatt dersom hun frivillig har blitt med en mann på nachspiel. Undersøkelsen viser også at hver tiende mann mener en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt voldtatt dersom hun er kjent for å ha hatt mange partnere. Å legge ansvaret på den som er utsatt fører til at det er vanskelig å snakke om eller anmelde voldtekten, og bidrar til at overgriperen går fri. Vi vet at nesten en tredjedel av de som blir voldtatt aldri forteller om voldtekten. En lov som sier at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt sender et tydelig signal. Dette kan føre til færre voldtekter, men også at flere tør å si ifra.
