Spørsmål og svar

Etter dagens straffelov er voldtekt definert som det å skaffe seg seksuell omgang “ved vold eller truende atferd” eller ved å ha seksuell omgang med noen som er “bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen”. 

Dersom overgriper ikke har brukt “vold” eller “truende atferd” for å oppnå den seksuelle omgangen, og overgriper heller ikke har utnyttet at den utsatte var i en svekket tilstand eller at overgriper selv var i et overmaktsforhold, vil ikke omgangen omfattes av voldtektsbestemmelsen. 

Lagmannsretten har for eksempel uttalt om voldtektsbestemmelsen at: "Det er ikke tilstrekkelig for domfellelse etter bestemmelsen at fornærmede ikke har samtykket, vridde seg unna eller sa stopp" (LG-2013-105162).

Uttrykket omfatter først og fremst samleie, men også samleielignende handlinger. Samleielignende handlinger kan for eksempel være suging og slikking av kjønnsorgan, masturbasjon av andre sitt kjønnsorgan og innføring av en eller flere fingre i skjede eller analåpning.

Voldsbegrepet er vidt. Det omfatter alle grader av vold fra det å ta tak rundt offeret og holde de fast, til slag, spark, kvelertak og bruk av våpen. Den truende atferden kan komme til uttrykk verbalt eller på annen måte. Det er ikke nødvendig at trusler går ut på å gjøre noe straffbart. Også trusler om avsløringer, rykter osv. kan omfattes.

Gjeldende voldtektsbestemmelse utelukker tilfeller av ufrivillig sex/seksuelle overgrep som like fullt oppleves som en voldtekt, men som ikke kan strafferettslig forfølges som det. Det er behov for regler som sikrer at alle former for voldtekt kan strafferettslig forfølges uavhengig av hvordan mangel på samtykke kommer til uttrykk. De psykiske ettervirkningene av seksuell omgang med manglende samtykke er ofte de samme som i tilfellene der det for eksempel er brukt vold.

En samtykkelov vil også bidra til bedre forebygging og holdningsskapende arbeid. En samtykkelov vil signalisere og tydeliggjøre at sex uten samtykke er skadelig, farlig og ulovlig.

Et samtykke er en bekreftelse på at du har tatt et aktivt og frivillig valg om å ha sex. Samtykke kan komme til uttrykk på mange ulike måter – for eksempel gjennom ord, handlinger, blikk eller berøring. Denne gjensidige bekreftelsen skal være på plass før den seksuelle omgangen finner sted. Har man sagt nei, eller på andre måter gitt uttrykk for at man ikke ønsker seksuell omgang, så har man ikke samtykket til handlingen.

Samtykke må alltid ses i lys av de omkringliggende omstendigheter. En person kan ikke gi frivillig samtykke til seksuell omgang dersom vedkommende er under den seksuelle lavalderen, i en tvangssituasjon, bevisstløs på grunn av rus, skade eller søvn, eller utsettes for vold eller trusler.

Nei, det må vi sørge for at ikke skjer. 

Kort om essensen i legalitetsprinsippet: Straff kan bare ilegges med hjemmel i formell lov gitt av Stortinget. Etter lovhjemmelen skal man forstå hvilke handlinger som er straffbare, og hvordan disse handlingene vil bli pådømt og straffet. Det betyr at voldtektsbestemmelsen, som vi ønsker at skal inkludere et samtykkekrav, må formuleres på en klar og tilgjengelig måte.

Sammen skal vi klare å komme frem til en god og dekkende ordlyd som forbyr all ufrivillig sex. Samtykkebegrepet brukes flere steder i straffeloven og er mulig å utdype enten i loven eller i forarbeidene til loven. Om "samtykke" er et forståelig og tilgjengelig nok begrep, eller om det finnes andre ord som kan brukes for å understreke viktigheten av frivillighet, må vurderes. Slike vurderinger gjør lovgiver og høringsinstanser hele tiden. Først må vi likevel bli enige om det prinsipielle: Ønsker vi at også seksuell omgang uten samtykke skal regnes som voldtekt? (Ja!)

For det første vil alle former for seksuell omgang uten frivillig samtykke kunne etterforskes og straffeforfølges som voldtekt. For det andre vil en samtykkelov kunne ha en oppdragende effekt og bidra til en holdningsendring. En samtykkelov vil også gjøre det enklere å formidle hva voldtekt er, med utgangspunkt i alminnelig lesning av loven. 

En samtykkelov vil også  kunne endre fokus for bevisførselen. Det vil ikke være et krav til å føre bevis for at fornærmede var «bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen” eller bevis for at den tiltalte utøvde vold eller trusler.

Nei, overhodet ikke. Når en samtykke-app nevnes i debatten som pågår om en norsk samtykkelov undergraves alvoret i problemet vi som samfunn står overfor. Blir man blir ledet til å tro at en lovendring vil føre til at man må ha med mobil og bankbrikke for å ha sex, vil skepsisen til å innføre en samtykkelov øke. Dette er bare støy i det som er en viktig debatt. 

I forarbeidene til den danske samtykkeloven er det gitt gode eksempler på hvordan et samtykke kan komme til uttrykk. Det vil for eksempel være kyss eller berøringer, nytende lyder eller relevante bevegelser, at man vender seg mot den andre personen, selv hjelper til med å ta av undertøy, utfører samleielignende bevegelser eller lignende. Hvis den andre personen sender blandede signaler, står man selvsagt fritt til å foreslå en skriftlig avtale, men en lettere løsning er å spørre. 

Det er også viktig å huske på at et samtykke skal kunne trekkes tilbake når som helst, også underveis i den seksuelle akten, noe som illustrerer at bruk av skriftlig kontrakt eller digital app er en dårlig løsning.

JURK har fått publisert en tekst om dette i Dagsavisen. Teksten kan leses her: "Slett samtykke-appen fra samtalen om voldtekt".

Nei. Det er en misforståelse at en samtykkelov vil gripe inn i sexlivet til folk flest. Lovendringen vil kun ramme tilfeller av ufrivillig sex, og kun hvor gjerningspersonen forstod at den andre personen ikke ønsket å delta. 

Et eksempel er hendelsen i (LG-2013-105162) hvor det ble uttalt at: "Det er ikke tilstrekkelig for domfellelse etter bestemmelsen at fornærmede ikke har samtykket, vridde seg unna eller sa stopp".

Etter alminnelig lesning av gjeldende voldtektsbestemmelse, kan det være vanskelig å forstå hva voldtekt er. Å fastslå at voldtekt er lik seksuell omgang uten samtykke, vil gjøre det enklere for både den utsatte og voldsutøver å vite hva som er lovlig og ulovlig atferd. 

Det strenge beviskravet i norsk rett vil være det samme, med og uten samtykkelov. Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det må være klarlagt at personen som har blitt anmeldt hadde seksuell omgang med en ufrivillig part. Det må også være klarlagt at personen som har blitt anmeldt visste at den seksuelle omgangen skjedde mot den ufrivillige partens vilje. 

Hvis det ikke er mulig å bevise at en voldtekt har skjedd, skal heller ingen dømmes. 

Det er ingen forskningsbasert kunnskap eller erfaringer fra land som har en samtykkelov som tilsier at en samtykkelov medfører et større fokus på hva fornærmede sier og gjør. 

Med en samtykkelov vil også seksuell omgang uten samtykke kunne anmeldes, etterforskes og straffeforfølges som voldtekt. Det vil bedre de utsattes rettsvern. 

Når det er sagt, er det klart at en straffesak ofte er ubehagelig for partene i saken. I en ideell verden eksisterer ikke overgrep, men vi har en lang vei å gå for å komme dit. En samtykkelov vil imidlertid gjøre det enklere å formidle hva voldtekt er. Det vil gjøre det enklere å forebygge voldtekt, noe som er et skritt i riktig retning. 

Bevissituasjonen i voldtektssaker er ofte mer krevende enn i andre alvorlige voldssaker, særlig fordi det ofte ikke er vitner til hendelsen. Også med dagens lov kan det være vanskelig å bevise at det har skjedd en voldtekt, i noen saker er det ord mot ord. Truende adferd etterlater ingen merker på kroppen. Det gjør heller ikke alltid vold. Troverdighetsvurderingen spiller derfor en avgjørende rolle. En samtykkelov vil ikke ha noen påvirkning på de strenge beviskravene som gjelder på strafferettens område. Man er uskyldig til det motsatte er bevist. Likevel viser eksempler fra Sverige at flere saker om sex uten samtykke har endt i fellende dommer der bevisene har vært sterke. Så det er mulig! Les mer om andre land her.

Eksempler på mulige bevis er innrømmelser fra tiltalte, personer som fornærmede har fortalt om hendelsen til, nødanrop, bilder, tekstmeldinger, lydopptak, beklagelser fra tiltalte, fornærmedes troverdige forklaring, rettsmedisinske funn, dokumentasjon fra åsted, legeerklæringer og psykiske etterreaksjoner som anses forenelig med å ha vært utsatt for en voldtekt (angst, søvnløshet, depresjon mv.)

Nei. Etter straffeloven § 297 er det forbudt å utføre seksuell handling uten samtykke. Denne bestemmelsen kan fange opp tilfeller av seksuell omgang uten samtykke, men er likevel ikke tiltenkt å omfatte slike tilfeller. Med seksuell handling menes mindre alvorlige seksuelle krenkelser, eksempelvis beføling av bryster og kjønnsorganer. Seksuell omgang skiller seg klart fra det. 

I tillegg er det slik at foreldelsesfristen er kort for handlinger som omfattes av § 297, da straff etter denne bestemmelsen kun kan straffes med fengsel inntil 1 år. Tilfeller av seksuell handling uten samtykke foreldes etter to år. Voldtekt etter straffeloven § 291 foreldes ikke.

Det er flere grunner til at denne løsningen ikke er god nok. Ved å inkludere seksuell omgang i paragraf § 297, vil samleie og samleielignende forhold uten samtykke likestilles med beføling uten samtykke. Samtykkealliansen mener at samleie og samleielignende forhold uten samtykke må anses som voldtekt, og at loven må gjenspeile denne oppfatningen. 

Videre foreldes saker om seksuell handling uten samtykke etter 2 år. Dersom tilfeller av seksuell omgang uten samtykke omfattes av § 297, vil det innebære at slike tilfeller ikke kan straffes hvis det er mer enn to år siden hendelsen skjedde. Straffansvaret for voldtekt, etter § 291, foreldes ikke. I voldtektssaker, og overgrepssaker generelt, tar det ofte lang tid før offeret tør eller klarer å snakke om det som er skjedd.

Det er også av betydning at overtredelser etter § 297, om seksuell handling uten samtykke, ikke utløser rett til bistandsadvokat for den utsatte. Det igjen fører gjerne til at færre anmelder slike forhold, fordi de utsatte ikke har råd til å betale for juridisk bistand. Ved overtredelser av voldtektsbestemmelsen, § 291, har fornærmede rett til å få oppnevnt bistandsadvokat.

Det er viktig å forsikre seg om at partene har lyst og samtykker til den seksuelle omgangen, både før og underveis i den seksuelle omgangen. Det skal, på ethvert tidspunkt under den seksuelle omgangen, være anledning til å ombestemme seg. Et oppriktig og reelt samtykke skal kunne trekkes tilbake. Om man underveis begynner med noe nytt, som for eksempel å gå fra oralsex til penetrering, må man ha samtykke for dette. Hvis den man har sex med slutter å vise interesse, fryser til, sovner eller lignende, må man stoppe.

Vi vet i dag at den vanligste reaksjonen hos en person som blir voldtatt er å fryse til. Frysreaksjon er en vanlig reaksjon på opplevd livsfare, og forskning viser at så mange som 70% kvinner opplever dette når de er utsatt for overgrep. Å fryse til er ikke viljestyrt, og kroppens reaksjon kan derfor ikke kontrolleres. Hvis den man har sex med slutter å vise interesse, må man stoppe. 

Frystilfeller kan omfattes av gjeldende voldtektsbestemmelse, men det skal veldig mye til. 

Ja! Det er viktig med samtykke uansett hvem man har seksuell omgang med. 

Nei. Samtykke kan gis på ulike måter, som gjennom handling og aktiv deltakelse. Å være opptatt av frivillighet og deltagelse legger ingen demper på lek og lyst. Det å forsikre seg om at den andre parten også har lyst på sex sikrer en seksuell opplevelse som er berikende for partene. Å høre, se, føle og kjenne at personen du har sex med er engasjert, og tydelig nyter og er samtykkende til sexen, er positivt for begge parter. 

En tommelfingerregel bør være: Er du i tvil, så spør! Er du usikker på svaret, så vent til neste dag! Å bli mistenkt eller siktet for voldtekt er svært alvorlig. Det vil kunne ha omfattende konsekvenser for videre utdanning, arbeid og sosiale relasjoner. I tillegg vil det være vondt å vite at du har begått et overgrep mot et annet menneske. Hvis den man har sex med slutter å vise interesse, må man stoppe. 

Norge er menneskerettslig forpliktet til å forebygge, beskytte og etterforske voldtekt. Etter Istanbulkonvensjonen er essensen av voldtekt seksuell omgang uten gjensidig samtykke. Norge har fått kritikk fra internasjonalt hold på grunn av mangelen på samtykkelov.

I dag henlegges mange saker fordi mangel på samtykke faller utenfor straffelovens definisjon av voldtekt. En lovendring vil bidra til at flere anmeldelser omfattes av straffeloven, og dermed kan etterforskes som voldtekt. 

Bevissituasjon, kombinert med strafferettens strenge beviskrav, medfører likevel at en ikke ubetydelig andel saker henlegges eller ender med frifinnelse. 

Organisasjonene bak Samtykkealliansen jobber for å få på plass en rekke andre tiltak utover en lovendring, som for eksempel mer ressurser til etterforskning, mer kompetanse i politi og rettsvesen, bedre seksualitetsundervisning og holdningskampanjer. Vi mener at alt dette, kombinert med å innføre en samtykkelov, vil kunne senke antall voldtekter som begås i Norge og bedre rettssikkerheten til de av oss som blir voldtatt. 

Ja, flere andre land som det er naturlig at vi sammenligner oss med har samtykkelov. Se oversikt her.

Klikk her for å se en oversikt over hva de ulike partiene på Stortinget mener om samtykkebasert voldtektslovgivning.