Straffelovrådets forslag ingen samtykkebasert voldtektsbestemmelse (samtykkelov)
Hva er Straffelovrådet?
Straffelovrådet er et fast råd med eksperter i strafferett som utreder og legger frem forslag om endringer i straffelovgivningen etter nærmere oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. I mars 2021 ga Justis- og beredskapsdepartementet , under regjeringen Solberg, Straffelovrådet i oppdrag å gjøre en samlet gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, herunder straffebudet om voldtekt.
Hva foreslår Straffelovrådet?
Straffelovrådet er i NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten tydelig på at dagens voldtektsbestemmelse ikke går langt nok i å verne retten til seksuell selvbestemmelse. Dette er en viktig og nødvendig erkjennelse. Straffelovrådet foreslår derfor å innføre en ny bokstav b) i voldtektsbestemmelsen, som fastslår at seksuell omgang med noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling er straffbart som voldtekt.
Den nye bestemmelsen som Straffelovrådet foreslår legger ikke mangel på fritt gitt samtykke til grunn, og er dermed ingen samtykkelov.
Hva er det som faller utenfor Straffelovrådets forslag?
Det er tre typer situasjoner som ikke kriminaliseres som voldtekt etter Straffelovrådets forslag:
- Passivitet: Seksuell omgang med en person som ikke ønsker å ha sex men som velger å forholde seg passiv.
- Personforveksling: Seksuell omgang med en person som utgir seg for å være en annen.
- Ruspåvirkning: Situasjoner der en person i ruspåvirket tilstand har vesentlig nedsatte forutsetninger for å motsette seg seksuell omgang.
Hva er det som er problemet med dette?
Skadefølgeprinsippet skal være utgangspunkt for kriminalisering. Det betyr at handlinger som fører til skade eller fare for skade på interesser som samfunnet vil verne skal straffes. De psykiske ettervirkningene av å bli utsatt for ufrivillig seksuell omgang kan være like alvorlige som tilfeller hvor det er brukt vold. Nettopp derfor må tilfellene over også omfattes av voldtektsbestemmelsen i straffeloven.
Hvem har ansvar for å sikre samtykke?
Samtykkealliansen mener at det skal være den initiativtakende part sitt ansvar å sikre at den andre part har samtykket og har lyst til å ha seksuell omgang. Det er viktig å understreke at et samtykke og frivillighet kan komme til uttrykk på mange ulike måter, og kan eksempelvis være uttrykt verbalt, gjennom handling eller på andre måter.
Straffelovrådet mener derimot at ansvaret for å forebygge ufrivillig seksuell omgang ikke bare ligger på den som i en konkret situasjon er mest seksuelt pågående, men at også den som et seksuelt initiativ retter seg mot har et ansvar. Rådet mener derfor at seksuell omgang med en person ikke ønsker det, men som velger å forholde seg passiv, ikke bør kriminaliseres som voldtekt.
En slik tilnærming til kriminalisering av seksuelle overgep er kritisert av Europarådets Ekspertkomité for å ikke være i overenstemelse med gjeldende menneskerettighetsstandarder.
Straffelovrådet velger med dette også å overse nasjonale forekomstundersøkelser som viser at voldtekt er en form for kjønnsbasert vold som i særlig grad rammer jenter og kvinner, slik det defineres i Europarådets Istanbulkonvensjon. Strukturelle maktforskjeller mellom kvinner og menn, inkludert forskjeller i fysisk makt, vil begrense tilgjengelige handlingsalternativ i en overgrepssituasjon. Å velge passivitet kan være et rasjonelt handlingsalternativ for å håndtere det som oppleves som en alvorlig trussel mot liv og helse og begrense skade.
Straffeloven må være kjønnsnøytral, men forarbeidene til straffeloven må tydeliggjøre at voldtekt er en form for kjønnsbasert vold som i all hovedsak rammer jenter og kvinner.
Hva slags samtykkelov skal vi ha?
Gjerningsbeskrivelsen av voldtekt, selve lovteksten som beskriver hva som er kriminelt, og hva politiet og påtalemyndighetene skal bevise, må endres. Lovteksten må sende et tydelig signal om at voldtekt ikke handler om en plikt til å si fra.
Det vil fortsatt være mange vanskelige vurderinger uansett ordlyd i loven. Grunnleggende prinsipper om rettsikkerhet skal alltid ligge til grunn for rettsprosessen. Dersom påtalemyndighetene ikke kan bevise skyld utenom rimelig og fornuftig tvil skal domstolen frifinne. Det er slik rettsstaten skal fungere i et demokratisk samfunn.
Hva sier menneskerettighetene?
Internasjonal menneskerettighetsstandarder som Norge har forpliktet seg til å følge fastslår at voldtekt skal defineres som seksuell omgang uten fritt samtykke. Samtykke kan ikke forutsettes, men må gis frivillig og som et uttrykk for personens frie vilje. De mest sentrale menneskerettighetskonvensjoner med hensyn til tema er Europarådets Konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) samt FNs Konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner (Kvinnekonvensjonen)
Du kan lese Samtykkealliansen høringsinnspill til departementet i sin helhet her:
Høring – NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten - regjeringen.no